PiggtrådFremskrittspartiet har foreslått å heve grensen for tollfri import fra 200 kroner til 1000 kroner.

Det tragikomiske og interessante i denne saken er at de alle partiene har lovet velgere at man vil heve grensen. Så når Fremskrittspartiet nå for tredje gang på få år foreslo å øke den, hadde jeg håpet at flere partier hadde støttet oss.

Denne grensen på 200 kroner ligget fast så lenge jeg kan huske. Det er kanskje ikke så rart, ettersom den har stått helt stille så lenge jeg har levd, og faktisk enda lenger enn det. Vi må helt tilbake til 1975, da denne tollgrensen ble innført. Med en indeksregulering til dagens nivå ville den ha ligget på ca 1000 kroner. Noe som er grunnen til at vi i Fremskrittspartiet mener det er naturlig å øke tollgrensen til dette.

Antallet sendinger i sjiktet fra 0 kr til 1000 kroner relativt høyt. Det utgjorde ca 317.000 fortollinger de ni første månedene i fjor, til en verdi på rundt 46 millioner kroner. Oppjustert til 12 måneder, blir det ca 60 millioner kroner. Det er altså ikke de store summene staten går glipp av i tollinntekter.

Men det man ikke har regnet på, er hvor mye dette byråkratiet koster tollvesenet og postvesenet. Alt byråkratiet med disse 317.000 fortollingene. Med hvor mye ressurser staten bruker på dette, og, kanskje det aller viktigste, hvor mye tid folk flest, forbrukerne, bruker på å fortolle sendingene.

Det store motargumentet i denne sak, er nå; det er nesten utrolig å lese det; det er hensynet til norsk næringslivs behov, og «behov for like konkurransevilkår». Det er ikke ofte man hører det fra Sosialistisk Venstreparti – i hvert fall ikke når det gjelder andre næringslivssaker vi har behandlet her i Stortinget eller tatt opp med regjeringen, som for eksempel norsk konkurranseutsatt industri – som absolutt ikke har like rammevilkår konkurrenter har i andre land. Men, plutselig i denne sak, bruker SV og Ap dette som argument. Og er ikke på forbrukernes side. Selv om de i valgkampene sier at de ville heve grensen.

Uansett, så tror jeg det vil ha minimal betydning på norsk næringsliv. Ja, det vil nok medføre at noen flere for eksempel kjøper et dataspill (som oftest er produsert i utlandet) fra en utenlandsk nettbutikk, fremfor å kjøpe den fra en norsk nettbutikk eller norsk butikkforhandler. Men med de ulemper det har. For eksempel hvis det er behov for reklamasjon eller lignende. Da går det ikke like kjapt og enkelt med å sende den til for eksempel Japan og så få tilsendt ny tilbake.

Til sammenligning så er det ikke kjempemange som kjøper charterturer til syden fra Sverige, selv om man kan spare flere tusen kroner på det. Noen få gjør det, som for eksempel jeg har gjort det et par ganger, men nei, de fleste synes det er mer praktisk og tryggest å kjøpe det via norsk firma.

Videre så er det i mange tilfeller ikke mulig for forbrukeren å få tak i varen i Norge, fordi man kanskje har en særinteresse innen en spesiel sjanger. Og man dermed er nødt til å importere den. Man har da muligheten å gjøre det selv eller at det må bestilles via en butikk i Norge. Et unødvendig mellomledd som skal ha penger for den jobben, i tillegg til at det da trolig tar lengre tid, i tillegg til fortollingen.

Jeg hadde håpet at de partier som har lovet sine velgere å heve grensen også stemte for å øke denne. Dessverre fikk vårt forslag kun FrPs stemmer i Stortingssalen. Men, allikeve gledet det meg at Høyre, KrF og Venstre i Stortinget, fremmet forslag som gikk ut på at man ba Regjeringen komme tilbake i statsbudsjettet for 2009 med en oppjustert beløpsgrense for tollfriimport på 400 kroner. Vi i FrP støttet selvsagt dette subsidiært etter at vårt eget forslag om økning til 1000 kroner fra 1.juli 2008 kun fikk FrPs stemmer, men heller ikke dette fikk flertall i Stortinget. Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet som har flertall i Stortinget stemte imot. Og ut i fra uttalelsene fra bl.a. representantene fra Sosialistisk Venstreparti så virker det som om at de gjerne skulle ha fjernet nåværende ordning på 200 kroner.

Jeg håper de forbrukerne som er opptatt av dette husker denne stemmegivningen ved stortingsvalget neste år.